Vennskap

Dette er ett innlegg jeg har starta på sikkert tusen ganger, men gitt opp like fort igjen.. Jeg får liksom ikke til å uttrykke meg helt som jeg vil.. Det er heller ikke ment som syting.. Så jeg prøver igjen, mest sannsynlig blir dette nok ett innlegg i søppelkassa mi.. Men sitter du å leser dette nå så har jeg fått frem noen ord alikevel..

Etter jeg ble mamma er det ikke like mange invitasjoner til ting lengre, folk orker ikke spørre fordi de tror at man ikke kan likevel.. Virker som at enkelte tror at fordi man har barn så må man alltid sitte hjemme.. Jeg har også mistet mange "venner" etter at jeg ble mamma.. Hermetegn fordi jeg det siste året har lært meg at det er stor forskjell på ordentlige venner og festkompiser. Jeg hadde nok i overkant mange av sistnevnte.. Og de forsvant rimelig fort da de skjønte at interessen ikke lenger dreiet seg om å være på apestadiet hver eneste helg.. Men det betyr ikke at jeg ikke kan være med å ha det gøy en gang i blandt.. Hadde de gidda å sjekka, så hadde de kanskje oppdaga at jeg kan være litt ape hjemme også.. Hvorfor er det sånn at man må dra på fest for å være sammen da? Jeg har god sofa og masse kaffe i skapet, og jeg kan garantere at formen blir fin dagen etterpå til og med! Vi får ofte slengt den i trynet: "er aldri noe å se til dere lengre".. De vet da rimelig godt hva adressen vår er de også tenker jeg da! Men en positiv ting er det med hele dette og det er at man lærer hvem som er de virkelige vennene!!

Du kommer til ett punkt i livet ditt der du innser hvem som betyr noe for deg.. Hvem som aldri gjorde det.. Hvem som ikke vil gjøre det mer.. Og hvem som alltid vil! Så ikke bekymre deg om personer i fortida di, det er en grunn til at de ikke ble med i framtida di!

Det er mange personer jeg savner, men jeg velger heller og glede meg over de fantastiske menneskene jeg har rundt meg nå! Og jeg ville ikke ha bytta bort det å være mamma for noe annet i hele verden!